Lov om beskyttelse av design (designloven)
Dato LOV-2003-03-14-15
Departement Justis- og beredskapsdepartementet
Sist endret LOV-2015-01-23-4 fra 01.07.2015, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015
Publisert I 2003 hefte 4
Ikrafttredelse 01.05.2003, 17.06.2010
Endrer
Kunngjort
Korttittel Designloven - dsl
Kapitteloversikt:
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser (§§ 1 - 12)
Kapittel 2. Søknad om registrering av design (§§ 13 - 20)
Kapittel 3. Offentlighet og opplysningsplikt (§§ 21 - 22)
Kapittel 4. Designregistreringens gyldighetstid (§§ 23 - 24)
Kapittel 5. Overprøving og ugyldighet mv. (§§ 25 - 35)
Kapittel 6. Klage mv. (§§ 36 - 39)
Kapittel 7. Erstatning og straff m.m. (§§ 39 a - 45)
Kapittel 8. Rettergangsbestemmelser (§§ 46 - 48)
Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser (§§ 49 - 54)
Kapittel 10. Internasjonal designregistrering (§§ 55 - 59)
Kapittel 11. Sluttbestemmelser (§§ 60 - 62)
Jf. EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 9b (direktiv 98/71/EF) om rettslig vern av mønstre. Jf. tidligere lov 29. mai 1970 nr.
33 om mønster.
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Enerett til design
Den som har frembrakt en design (designeren), eller den som designerens rett har gått
over til, kan ved registrering oppnå enerett til å utnytte designen etter bestemmelsene i denne
loven (designrett).
Registrering av en design utelukker ikke beskyttelse etter annen lovgivning hvis
vilkårene for beskyttelse etter annen lovgivning er oppfylt, herunder beskyttelse etter
varemerkeloven, åndsverkloven og patentloven.
0 Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936).
§ 2. Definisjoner
I loven her forstås med
1. design: utseendet til et produkt eller en del av et produkt som særlig følger av de
karakteriserende trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller
materialet til produktet eller produktets ornamentering.
2. produkt: en industrielt eller håndverksmessig fremstilt gjenstand, herunder deler som er
bestemt til å inngå i et sammensatt produkt, emballasje, utstyr, grafiske symboler og
typografiske skrifttyper, men ikke edb-programmer.
3. sammensatt produkt: et produkt som består av flere bestanddeler som kan skiftes ut, slik
at produktet kan tas fra hverandre og settes sammen igjen.
§ 3. Nyhet og individuell karakter
Designrett kan bare oppnås hvis designen er ny og har individuell karakter.
En design anses som ny hvis ingen identisk design har blitt allment tilgjengelig før den
dagen da søknaden ble innlevert (søknadsdagen) eller før prioritetsdagen, hvis det er
påberopt prioritet etter § 16. En design skal anses som identisk med en annen design hvis de
karakteriserende trekkene bare skiller seg fra hverandre på uvesentlige punkter.
En design anses å ha individuell karakter hvis helhetsinntrykket designen gir den
informerte brukeren, skiller seg fra helhetsinntrykket en slik bruker får av annen design som
har blitt allment tilgjengelig før den dagen som er nevnt i annet ledd. Ved vurderingen av om
designen har individuell karakter, skal det tas hensyn til hvor stor frihet designeren hadde ved
utviklingen av designen.
§ 4. Sammensatte produkter
Designen til en bestanddel av et sammensatt produkt anses bare for å være ny og ha
individuell karakter i den grad
1. bestanddelen er synlig under normal bruk av det sammensatte produktet, og
2. den synlige delen av bestanddelen oppfyller vilkårene om nyhet og individuell karakter.
Med normal bruk forstås sluttbrukerens anvendelse av det sammensatte produktet, med
unntak av vedlikehold, service eller reparasjon av produktet.
§ 5. Designens allmenne tilgjengelighet
En design er allment tilgjengelig etter loven her hvis den har blitt offentliggjort ved
registrering eller på annen måte. Det samme gjelder hvis designen har blitt utstilt, utnyttet
kommersielt eller blitt kjent på annen måte.
Designen anses likevel ikke for å ha blitt allment tilgjengelig hvis
1. fagkretsene innenfor den aktuelle sektoren i EØS gjennom sin alminnelige
næringsvirksomhet ikke med rimelighet kunne ha fått kjennskap til designen gjennom
omstendigheter som nevnt i første ledd før søknadsdagen eller før prioritetsdagen, hvis
det er påberopt prioritet etter § 16, eller
2. andre har fått kjennskap til designen under en underforstått eller uttrykkelig
forutsetning om fortrolighet.
§ 6. Handlinger som ikke ødelegger nyheten (nyhetsfrist)
Designen anses ikke for å ha blitt allment tilgjengelig etter § 5 hvis den tidligst tolv
måneder før den dagen som er nevnt i § 3 annet ledd, er gjort allment tilgjengelig
1. av designeren eller den som designerens rett har gått over til,
2. av andre på grunnlag av opplysninger som er gitt eller handlinger som er foretatt av
designeren eller den som designerens rett har gått over til, eller
3. som følge av misbruk i forhold til designeren eller den som designerens rett har gått
over til.
§ 7. Design som strider mot offentlige interesser og andres rettigheter
En design kan ikke registreres hvis den
1. strider mot offentlig orden eller moral, eller
2. uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165
bokstav b og § 166, et statsflagg eller et offentlig kontroll- eller garantimerke for
produkter av samme eller liknende slag som produktene designen gjelder, eller noe som
er egnet til å oppfattes som et slikt tegn, flagg eller merke.
Designrett kan ikke oppnås hvis designen kolliderer med en design i en tidligere søknad
om designrett her i landet som ikke var allment tilgjengelig før søknadsdagen for den nye
søknaden eller før prioritetsdagen, hvis det er påberopt prioritet etter § 16, men som blir gjort
offentlig på et senere tidspunkt.
Designrett kan heller ikke oppnås hvis designen krenker en annens rett her i landet til
1. et varekjennetegn, firma eller annet forretningskjennetegn,
2. et åndsverk eller et fotografisk bilde, eller
3. en betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter lov 17. juni 1932 nr. 6 om
kvalitetskontroll med landbruksvarer mv. eller etter lov 19. desember 2003 nr. 124 om
matproduksjon og mattrygghet mv.
0 Endret ved lover 23 mai 2003 nr. 33 (ikr. 1 juni 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 624), 26 mars 2010 nr.
8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 8. Design som er bestemt av teknisk funksjon
Designrett kan ikke oppnås for de trekkene ved et produkts utseende
1. som bare er bestemt av teknisk funksjon, eller
2. som må gjengis i nøyaktig form og dimensjon for at produktet skal kunne kobles
mekanisk til eller plasseres i, rundt eller mot et annet produkt, slik at begge produktene
fyller sin funksjon.
Designrett kan likevel oppnås for design av gjensidig utskiftbare produkter som kan
bygges eller kobles sammen på forskjellige måter i et modulsystem.
Kapittel 2. Søknad om registrering av design
§ 9. Designrettens innhold og omfang
Designretten innebærer at ingen kan utnytte designen uten samtykke fra innehaveren av
designretten (designhaveren), med de unntakene som følger av §§ 10 til 12. Slik utnyttelse
gjelder særlig det å tilvirke, utby, bringe i omsetning, innføre, utføre eller bruke et produkt
som designen inngår i eller anvendes på, samt det å lagre et produkt med formål som nevnt.
Designretten omfatter enhver design som ikke gir den informerte brukeren et annet
helhetsinntrykk. Ved vurderingen av omfanget av designretten skal det tas hensyn til hvor
stor frihet designeren hadde ved utviklingen av designen.
§ 10. Unntak fra designretten
Designretten er ikke til hinder for at designen
1. utnyttes i privat og ikke-kommersielt øyemed,
2. utnyttes til eksperimentelle formål, eller
3. gjengis med det formål å sitere eller undervise, forutsatt at handlingen er i samsvar med
god forretningsskikk og ikke i urimelig grad skader den normale utnyttelsen av
designen, samt at kilden blir oppgitt.
§ 11. Utstyr på skip og luftfartøy
Designretten er ikke til hinder for
1. utnyttelse av utstyr på skip og luftfartøy som hører hjemme i en annen stat, hvis fartøyet
oppholder seg midlertidig her i landet,
2. innføring til Norge av reservedeler og tilbehør for reparasjon av slike fartøy samt
gjennomføring av reparasjoner.
§ 12. Konsumpsjon av designretten
Designretten er ikke til hinder for utnyttelse av designbeskyttede produkter som er brakt i
omsetning innenfor EØS av designhaveren eller med dennes samtykke.
§ 13. Søknaden om registrering
En søknad om registrering av design skal innleveres skriftlig til Patentstyret.
Søknaden skal oppgi søkerens navn og adresse, produktet eller produktene som designen
gjelder, og inneholde bilder som tydelig viser designen.
Hvis søkeren også innleverer en modell av designen før den blir registrert, er det
modellen som skal anses å vise designen.
Søknaden skal oppgi hvem som har frembrakt designen. Designerens navn skal innføres i
designregistret. Om designen er et resultat av et samarbeid mellom flere designere i en
gruppe, kan en angivelse av gruppens navn erstatte angivelsen av hver enkelt designer.
Søknaden skal i tillegg oppfylle de kravene som er fastsatt av Kongen ved forskrift. Det
skal betales fastsatt avgift.
§ 14. Endring av søknaden
En søknad om registrering av design kan ikke endres til å gjelde et annet produkt enn
angitt i søknaden. Designen i en søknad kan bare endres hvis designen i endret form beholder
sin identitet og oppfyller vilkårene for registrering.
§ 15. Søknad om registrering av mer enn én design (samregistrering)
En søknad kan omfatte mer enn én design hvis produktene som designene gjelder,
tilhører samme klasse etter Locarnoavtalen 8. oktober 1968 om internasjonal klassifisering
av design.
§ 16. Prioritet
Den som har innlevert en søknad om beskyttelse av design i Norge eller i en stat tilsluttet
Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller avtale 15.
april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen), og som innen
seks måneder etter dette søker om designrett her i landet, kan kreve at den nye søknaden skal
anses som innlevert samtidig som den første søknaden.
Den som har vist frem en design på en offisiell eller offisielt anerkjent internasjonal
utstilling som nevnt i konvensjon 22. november 1928 om internasjonale utstillinger, og som
innen seks måneder etter dette søker om designrett her i landet, kan kreve at søknaden skal
anses som innlevert på den dagen da designen første gang ble vist frem på utstillingen.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere vilkår for retten til å kreve prioritet. Kongen
kan også fastsette at prioritet kan kreves i andre tilfeller enn nevnt i første og annet ledd.
§ 17. Vilkår for registrering
Patentstyret skal påse at søknaden oppfyller kravene i §§ 13 til 15. Patentstyret skal også
påse at søknaden gjelder en design som nevnt i § 2 nr. 1, og at vilkårene i § 7 første ledd er
oppfylt.
I den utstrekning det er bestemt i forskrift fastsatt av Kongen, skal Patentstyret etter
forespørsel fra søkeren i tillegg undersøke om det finnes andre forhold som kan hindre
designrett, og i tilfelle orientere søkeren om det. For undersøkelsen skal det betales fastsatt
avgift.
§ 18. Registrering og kunngjøring
Hvis søknaden oppfyller vilkårene som nevnt i § 17 første ledd, skal designen registreres
og registreringsbrev sendes til søkeren. Registreringen av en design skal kunngjøres.
Registreringen kan likevel utsettes i inntil seks måneder fra den dagen som er nevnt i § 3
annet ledd, såfremt søkeren ber om det i søknaden.
§ 19. Retting av søknaden
Kapittel 3. Offentlighet og opplysningsplikt
Hvis søknaden ikke oppfyller vilkårene som nevnt i § 17 første ledd, skal Patentstyret gi
søkeren melding om dette og informere om virkningen manglene kan få. Søkeren skal gis en
rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene.
Om manglene blir rettet innen den fristen som Patentstyret setter, skal søknaden regnes
som innlevert den dagen da den kom inn til Patentstyret. Søknaden regnes likevel ikke som
innlevert før bilder eller modell av designen har kommet inn til Patentstyret.
Hvis søkeren ikke har uttalt seg eller rettet manglene innen fristens utløp, skal søknaden
henlegges.
Behandlingen av en henlagt søknad skal gjenopptas hvis søkeren uttaler seg eller retter
manglene innen to måneder etter utløpet av fristen. Det skal betales fastsatt avgift.
Behandlingen av en søknad kan bare gjenopptas én gang.
§ 20. Avslag
Hvis søknaden har mangler som ikke blir rettet etter reglene i § 19, og designen ikke kan
registreres i endret form etter § 14 annet punktum, skal søknaden avslås. Dette gjelder ikke
hvis Patentstyret finner at søkeren bør gis en ny frist for retting.
§ 21. Innsyn i dokumentene i søknadssaken
Enhver kan fra og med søknadsdagen kreve innsyn i søknaden med vedlegg og alle
dokumenter i saken, om ikke annet er bestemt i annet til femte ledd.
Det kan ikke kreves innsyn i dokumenter som kan avsløre designens utseende, før
designen er registrert etter § 18. Når seks måneder har gått fra den dagen som er nevnt i § 3
annet ledd, skal dokumentene være offentlige selv om designen ikke er registrert. Er
søknaden henlagt eller avslått, gjelder innsynsretten bare hvis søkeren ber om
gjenopptakelse, klager på avgjørelsen eller krever oppreisning.
Hvis søkeren krever det, skal dokumentene som kan avsløre designens utseende, være
offentlige tidligere enn det som følger av annet ledd.
Opplysninger om forretningshemmeligheter kan unntas fra offentlighet hvis søkeren
krever det. Når slikt krav er innlevert, blir opplysningene ikke offentlige før kravet er endelig
avslått. Opplysninger som har betydning for om designrett kan oppnås eller for designrettens
omfang eller varighet, kan ikke unntas fra offentlighet.
Dokument som Patentstyret har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse, kan
unntas fra offentlighet.
§ 22. Opplysningsplikt for designsøker
En søker som påberoper seg designsøknaden overfor en annen før designen har blitt
allment tilgjengelig, skal etter forespørsel la vedkommende gjøre seg kjent med
dokumentene i søknaden.
Den som ved direkte henvendelse eller i annonser eller på annen måte har gjort det kjent
for utenforstående at det er søkt om eller gitt designrett, uten å oppgi søknadens eller
registreringens nummer, skal uten unødig opphold etter forespørsel opplyse om nummeret.
Kapittel 4. Designregistreringens gyldighetstid
Kapittel 5. Overprøving og ugyldighet mv.
Den som har gitt opplysninger som kan gi inntrykk av at det er søkt om eller gitt designrett,
skal uten unødig opphold etter forespørsel opplyse om designen er registrert eller søkt
registrert.
§ 23. Registreringens varighet
Designregistreringen gjelder i den eller de periodene på fem år som søknaden er innlevert
for, regnet fra søknadsdagen. Registrering som gjelder for en kortere periode enn tjuefem år,
kan fornyes for ytterligere femårsperioder til sammenlagt tjuefem år. Hver periode løper fra
utgangen av den forrige perioden.
Registreringen gjelder i høyst fem år for en design til en bestanddel som brukes til å
reparere et sammensatt produkt for å gi det tilbake sitt opprinnelige utseende (reservedeler).
§ 24. Fornyelse av registreringen
Krav om fornyelse innleveres skriftlig til Patentstyret tidligst ett år før og senest seks
måneder etter registreringsperiodens utløp. Det skal betales fastsatt avgift. Blir kravet om
fornyelse innlevert etter utløpet av registreringsperioden, skal det betales en tilleggsavgift.
Innbetaling av fornyelsesavgift med angivelse av designens registreringsnummer innen
fristene i første ledd skal anses som et krav om fornyelse.
Fornyelsen av en registrering skal innføres i designregistret og kunngjøres.
§ 25. Administrativ overprøving og domstolprøving
En designregistrering skal helt eller delvis oppheves av Patentstyret eller kjennes ugyldig
av en domstol etter bestemmelsene i §§ 26 til 28, hvis designen ikke oppfyller vilkårene i §§
2 til 8. Hvis designen er registrert for en som ikke har retten til designen, skal registreringen
oppheves etter bestemmelsene i §§ 26 og 27, eller overføres til rett innehaver etter §§ 29 og
30.
Registreringen kan ikke oppheves eller kjennes ugyldig på det grunnlaget at
designhaveren bare har retten til en andel av designen.
§ 26. Frister og krav om sakstilknytning
Krav om administrativ overprøving kan fremmes av enhver så lenge registreringen
består, om ikke annet er bestemt i annet og tredje ledd.
Et krav om administrativ overprøving kan bare fremmes av
1. den som påstår å ha retten til designen, hvis kravet er begrunnet med at designhaveren
ikke har retten til designen.
2. den som søker om eller har den eldre rettigheten, hvis kravet er begrunnet med at
registreringen krenker rettigheter nevnt i § 7 annet og tredje ledd.
3. departementet eller av den personen eller det organet som berøres av bruken, hvis
kravet er begrunnet med at registreringen krenker rettigheter nevnt i § 7 første ledd nr.
2.
Er kravet begrunnet med at designhaveren ikke har retten til designen, må det settes frem
senest ett år etter at den som fremmer kravet, fikk kjennskap til registreringen og de øvrige
forholdene som kravet bygger på. Var designhaveren i god tro da designen ble registrert,
eller da registreringen ble overført til designhaveren, kan kravet ikke fremmes senere enn tre
år etter registreringen eller overføringen.
Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for søksmål om ugyldighet.
Søksmål om ugyldighet kan reises også etter at registreringen er bortfalt, eller etter at det
er gitt avkall på registreringen. Den som reiser søksmål i slike tilfeller, må ha rettslig
interesse i saken.
Hvis krav om administrativ overprøving med påstand om at designhaveren ikke har retten
til designen er fremmet for Patentstyret innen fristen i tredje ledd, kan søksmål om
spørsmålet reises innen to måneder etter den dagen da melding om Patentstyrets endelige
avgjørelse ble sendt vedkommende part.
0 Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936).
§ 27. Innlevering og behandling av krav om administrativ overprøving
Et krav om administrativ overprøving skal innleveres skriftlig til Patentstyret og
1. oppgi navnet og adressen til den som har innlevert kravet,
2. oppgi registreringen og eventuelt hvilken design i registreringen som kreves overprøvd,
3. oppgi hvilke grunner kravet bygger på, og
4. inneholde nødvendig dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for kravet.
Kravet skal i tillegg oppfylle de vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift. Det skal
betales fastsatt avgift.
Hvis kravet ikke oppfyller vilkårene i første ledd og § 26, skal Patentstyret gi en rimelig
frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av
fristen, skal kravet avvises hvis ikke Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting.
Er kravet om overprøving fremmet av andre enn designhaveren, skal Patentstyret snarest
mulig gi designhaveren melding om kravet med en rimelig frist for uttalelse.
Er det innlevert to eller flere krav om overprøving av samme registrering, kan
Patentstyret slå sakene sammen til én sak hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet
innvending mot dette.
Patentstyret kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i kravet om overprøving. Er et
krav om overprøving trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette behandlingen av saken hvis
det foreligger særlige grunner. Leddet her gjelder bare så langt det er forenlig med § 26 annet
ledd.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i sak om administrativ overprøving.
Bestemmelsene i § 21 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 28. Endring av en registrert design
Registreringen av en design kan oppheves delvis av Patentstyret hvis designen i endret
form beholder sin identitet og oppfyller vilkårene for registrering, og designhaveren har bedt
om eller samtykket til endringen.
Registreringen av en design kan på samme vilkår kjennes delvis ugyldig av en domstol.
Den endrede designen innføres i designregistret, og nytt registreringsbrev sendes
designhaveren. Melding om endringen med bilder av designen i endret form skal kunngjøres.
§ 29. Retten til designen
Den som i sak om administrativ overprøving godtgjør å ha retten til en design som er
registrert for en annen, kan kreve registreringen overført i stedet for opphevet.
Godtgjør noen å ha retten til en design i en søknad som er innlevert av en annen, skal
Patentstyret overføre søknaden. Den som søknaden overføres til, skal betale ny
søknadsavgift.
Finner Patentstyret et spørsmål som nevnt i første og annet ledd tvilsomt, kan den som
påstår å ha retten til designen, oppfordres til å reise søksmål innen en rimelig frist. Blir
søksmål ikke reist innen fristen, kan Patentstyret sette påstanden ut av betraktning. Den som
har fremmet påstanden, skal gjøres oppmerksom på dette.
§ 30. Søksmål om overføring av en søknad eller registrering
Den som påstår å ha retten til en design i en søknad som er innlevert av en annen, eller en
design som er registrert for en annen, kan reise søksmål for domstolene om overføring av
søknaden eller registreringen. Søksmål om overføring av en registrering må reises innen
fristen i § 26 tredje ledd, jf. sjette ledd.
§ 31. Rett til fortsatt utnyttelse
Har den som blir frakjent en registrering etter §§ 29 eller 30 i god tro begynt å utnytte
designen her i landet eller gjort omfattende forberedelser til dette, kan vedkommende
fortsette eller begynne utnyttelsen mot rimelig vederlag og på rimelige vilkår for øvrig.
Denne retten gjelder på samme vilkår for innehavere av registrerte lisenser.
Rettigheter etter første ledd kan bare gå over til andre sammen med den virksomheten der
retten er oppstått, eller der utnyttelsen var ment å skulle skje.
§ 32. Forholdet mellom saker for Patentstyret og domstolene
Pågår sak for Patentstyret om overføring av en søknad, kan Patentstyret ikke endre,
henlegge, avslå eller innvilge søknaden før saken om overføring er endelig avgjort. Gjelder
saken retten til en design i en registrering, kan registreringen ikke oppheves, endres eller
slettes før nevnte tidspunkt.
Er det reist søksmål for domstolene om retten til designen, skal Patentstyret utsette
behandlingen av sak om registrering, oppheving eller overføring inntil søksmålet er
rettskraftig avgjort. Er det reist søksmål om ugyldighet, skal Patentstyret utsette
behandlingen av sak om oppheving inntil nevnte tidspunkt.
Kapittel 6. Klage mv.
Den som har fremmet krav om administrativ overprøving, kan ikke reise søksmål om
ugyldighet eller overføring mens saken pågår for Patentstyret.
§ 33. Oppheving av eget tiltak
Hvis en registrering av en design, en fornyelse eller en endring av en registrering har
skjedd ved en åpenbar feil, kan Patentstyret av eget tiltak helt eller delvis oppheve
innføringen.
Innehaveren av registreringen skal gis melding med rimelig frist for uttalelse før
oppheving finner sted.
§ 34. Slettelse av registreringen
Registreringen skal slettes fra designregistret etter utløpet av registreringsperioden hvis
den ikke blir fornyet, ikke kan fornyes eller hvis designhaveren fremmer et skriftlig krav om
slettelse.
Er det reist søksmål om overføring av registreringen eller tatt utlegg i designretten, kan
registreringen ikke slettes etter krav fra designhaveren før søksmålet er rettskraftig avgjort,
eller utlegget er falt bort.
§ 35. Innføring i designregistret og kunngjøring
Er det fremmet krav om administrativ overprøving av en registrering eller reist søksmål
om ugyldighet eller overføring av en registrering, skal dette innføres i designregistret og
kunngjøres. Når saken er endelig avgjort, skal utfallet innføres i designregistret og
kunngjøres.
Oppheving av en registrering etter § 33 og slettelse av en registrering etter § 34 skal
innføres i designregistret og kunngjøres.
Rett til fortsatt utnyttelse etter § 31 skal innføres i designregistret og kunngjøres hvis en
av partene ber om det.
§ 36. Klage over avgjørelse i Patentstyret
Avgjørelsen i Patentstyret av en designsøknad eller et krav om at en internasjonal
designregistrering skal ha virkning i Norge, kan påklages av søkeren til Klagenemnden for
industrielle rettigheter (Klagenemnden) hvis avgjørelsen har gått søkeren imot.
Avgjørelsen av en sak om administrativ oppheving etter § 25 kan påklages til
Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Blir et krav etter § 29 om
overføring av en søknad eller registrering innvilget, kan avgjørelsen påklages til
Klagenemnden av søkeren eller designhaveren.
Avgjørelsen om å oppheve en innføring etter § 33, kan påklages til Klagenemnden av
innehaveren.
Avgjørelsen om å avvise eller avslå et krav om
1. gjenopptakelse etter § 19 fjerde ledd,
2. unntak fra offentlighet etter §§ 21 fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd,
3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her,
4. fornyelse av en designregistrering etter § 24, eller
5. at en sak skal tas under behandling etter § 50,
kan påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt kravet.
Andre avgjørelser i Patentstyret kan ikke påklages.
0 Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov
26 jan 2007 nr. 3, 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244).
§ 37. Innlevering av klage
En klage må være innlevert skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter den dagen da
melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Klagen skal oppgi
1. klagerens navn og adresse,
2. avgjørelsen som det klages over,
3. hvilken endring som ønskes i avgjørelsen, og
4. hvilke grunner klagen bygger på.
Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift. Fastsatt
klageavgift skal betales.
§ 38. Behandling av klage
Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for
uttalelse.
Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre
avgjørelsen hvis det finner det klart at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik
avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes til Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til
Klagenemnden, skal en kopi sendes til partene.
Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for
uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen,
skal klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det bør gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling, skal Klagenemnden foreta de undersøkelser som klagen gir
grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Er klagen trukket tilbake,
kan Klagenemnden fortsette behandlingen av saken hvis det foreligger særlige grunner.
Leddet her gjelder bare så langt det er forenlig med § 26 annet ledd.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaken. Bestemmelsene i § 21 fjerde og
femte ledd gjelder tilsvarende.
0 Endret ved lov 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244).
§ 39. Domstolsprøving av avgjørelser fra Klagenemnden for industrielle rettigheter
En avgjørelse kan bare bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 36 har blitt
brukt, og Klagenemnden har avgjort klagen. Forrige punktum berører ikke retten til å reise
søksmål om ugyldighet eller overføring etter §§ 25 og 30.
Kapittel 7. Erstatning og straff m.m.
Avgjørelsen i Klagenemnden av klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten
som avgjørelsen har gått imot, om ikke annet følger av tredje ledd. Søksmål må være reist
innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part.
Opplysning om søksmålsfristen skal inntas i meldingen om avgjørelsen. Søksmål rettes mot
staten ved Klagenemnden.
Avgjørelsen i Klagenemnden av sak om administrativ overføring av en søknad eller
registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder avgjørelse der
Klagenemnden avviser eller avslår et krav om administrativ oppheving, eller opprettholder
en avgjørelse fra Patentstyret om avvisning eller avslag.
0 Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov
26 jan 2007 nr. 3, 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936), 22 juni 2012 nr.
58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244).
§ 39 a. Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan
ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med
sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at
det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å
gjennomføre handlingen.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).
§ 40. Vederlag og erstatning for designinngrep
For forsettlig eller uaktsomt designinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade
som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst
for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren
krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd betale vederlag
svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen, i den grad det ikke fremstår som
urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om
skadeserstatning § 5-2.
0 Endret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16
(ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).
§ 41. Tiltak for å hindre inngrep
For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om
forebyggende tiltak for produkter som utgjør designinngrep og for materialer og hjelpemidler
som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter. Slikt pålegg
kan blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en
forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,
virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 39 a annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter
kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til
vederlag eller erstatning etter § 40. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke
særlige grunner taler mot det.
0 Endret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16
(ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).
§ 41 a. Tillatelse til utnyttelse
I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 39 a og 41 kan retten når helt særlige grunner
foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av designen i designrettens gyldighetstid eller en del av
denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig. Slik
tillatelse kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).
§ 41 b. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles
på passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til
inngrep og i tilfeller som nevnt i § 39 a annet punktum.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).
§ 42. Utnyttelse før registrering
Utnytter noen uten samtykke fra søkeren en design som er søkt registrert, og skjer
utnyttelsen etter at dokumentene som viser designen har blitt offentlige etter § 21, men før
kunngjøringen av registreringen, gjelder § 39 a, § 40 første til tredje og femte ledd, §§ 41, 41
a og 41 b tilsvarende hvis søknaden fører til registrering.
Foreldelsesfristen for krav etter denne bestemmelsen begynner ikke å løpe før designen
er registrert.
0 Endret ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).
§ 43. Grunnlag for frifinnelse i sivile saker
Kapittel 8. Rettergangsbestemmelser
I sivile saker om designinngrep kan det bare bygges på at registreringen er ugyldig eller
kan kreves overført etter bestemmelsene i kapittel 5, hvis det først er avsagt rettskraftig dom
for ugyldighet eller overføring, eller hvis Patentstyret har truffet endelig avgjørelse om
oppheving eller overføring.
§ 44. Straff
Den som begår designinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel
inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det
særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på
rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og
omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn
tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.
0 Endret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 19 juni 2015 nr.
65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 45. Straff og erstatning ved brudd på opplysningsplikten etter § 22
Den som forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter § 22, straffes med
bøter og skal i den grad det finnes rimelig erstatte skaden som måtte ha oppstått.
0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 46. Tvungent verneting
Følgende søksmål må reises ved Oslo tingrett:
1. Søksmål om retten til en design som er søkt registrert etter loven her, jf. § 30.
2. Søksmål om prøving av avgjørelse truffet av Klagenemnden som omtalt i § 39.
3. Søksmål om ugyldighet eller om overføring av en registrering, jf. §§ 25 og 30.
4. Sivilt søksmål om designinngrep.
Oslo tingrett er verneting for søkere og designhavere som ikke har bopel i Norge.
0 Endret ved lover 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244), 31 mai 2013 nr.
25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).
§ 47. Melding om søksmål
Den som reiser søksmål om ugyldighet eller om overføring av en registrering, skal
samtidig gi melding om det til Patentstyret samt i rekommandert brev gi melding til enhver
lisenshaver som er innført i designregistret med adresse. En lisenshaver som reiser søksmål
om designinngrep, skal på tilsvarende måte gi melding om dette til den som er innført i
designregistret som designhaver, hvis adressen er angitt i registret.
Dokumenterer saksøkeren ikke at de nødvendige meldingene er gitt, kan retten sette en
frist for å gi meldingene. Oversittes fristen skal saken avvises.
Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser
§ 48. Oversendelse av dommer
Retten skal sende Patentstyret utskrift av dommer i sivil sak etter loven her.
0 Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26
jan 2007 nr. 3.
§ 49. Adresse for korrespondanse
Meldinger fra Patentstyret eller Klagenemnden til en søker, designhaver eller en som har
krevd administrativ overprøving, regnes alltid som avgitt når de er sendt til den adressen som
vedkommende senest har oppgitt til Patentstyret eller Klagenemnden. Adressen innføres i
designregistret. For søkere og designhavere som har fullmektig, kan meddelelser etter leddet
her sendes til fullmektigen.
Hvis den registrerte adressen viser seg å være feil, inntas meldingen eller et sammendrag
i Norsk Designtidende med opplysning om at dokumentet kan fås hos Patentstyret eller
Klagenemden.
Kan forkynnelse eller annen prosessuell meddelelse ikke skje ved den registrerte adressen
eller hos fullmektigen, gjelder annet ledd tilsvarende for retten. Dokumentet anses i så fall
som forkynt eller meddelt fire uker etter utgivelsen av Norsk Designtidende.
Hvis en søker eller designhaver ellers har utpekt en fullmektig til å representere seg i
forhold som gjelder søknaden eller designregistreringen, skal fullmektigens navn og adresse
innføres i designregistret. Det samme gjelder hvis en som krever administrativ overprøving
har utpekt en fullmektig til å representere seg i forhold som gjelder kravet.
0 Endret ved lover 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936), 9 mai 2014 nr. 16
(ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).
§ 50. Fristoversitting
Den som overfor Patentstyret har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av
bestemmelsene i kapittel 2, 4 eller 6, og som følge av dette har lidt rettstap, skal når denne
krever det, likevel få en sak tatt under behandling hvis det godtgjøres at vedkommende selv
og eventuelt fullmektigen har vist den aktsomhet som med rimelighet kan forventes. Kravet
må være innlevert skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter at hindringen som førte til
fristoversittelsen opphørte, og senest fire måneder etter fristens utløp. Innen samme frist skal
den unnlatte handlingen være foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.
Første ledd gjelder ikke frister etter § 16 om prioritet eller søksmålsfristen etter § 39
annet ledd annet punktum.
0 Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov
26 jan 2007 nr. 3, 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936).
§ 51. Om designregistret mv.
Patentstyret fører designregistret og utgir en tidende der registreringer mv. kunngjøres.
Enhver har rett til å få se designregistret og få bekreftet utskrift av det. For utskrifter skal
det betales fastsatt avgift.
For kopier av dokumenter som er offentlige etter loven her, skal det betales fastsatt
avgift.
Avgiftssatsene for ikke bekreftede utskrifter og kopier skal fastsettes slik at de samlete
inntektene ikke blir større enn de faktiske omkostningene ved formidlig av informasjonen,
med tillegg av en rimelig fortjeneste.
0 Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936).
§ 52. Forskrifter til loven (avgifter mv.)
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av
loven her. Kongen kan blant annet gi bestemmelser om
1. omfanget av Patentstyrets undersøkelse av søknader,
2. internasjonale søknader og registreringer,
3. lengden på frister etter loven,
4. deling og sammenslåing av søknader og registreringer,
5. føring av og innsyn i designregistret, og
6. avgiftssatser og avgiftsbetaling. Kongen kan herunder fastsette avgifter for deling og
sammenslåing av søknader og registreringer.
§ 53. Lisens
En designhaver kan gi en annen rett til å utnytte designen (lisens). Lisenshaveren kan
ikke overdra retten videre, med mindre avtalen med designhaveren gir rett til dette.
Inngår lisensen i en virksomhet, kan den overdras sammen med virksomheten om ikke
annet er avtalt. Den som overdrar virksomheten, er fortsatt ansvarlig for at lisensavtalen
oppfylles.
En lisens skal innføres i designregistret og kunngjøres hvis en av partene ber om det. Det
samme gjelder hvis en registrert lisens er overdratt eller opphørt.
§ 54. Rettsvirkningen mv. av innføringer i designregistret
Søksmål som gjelder en designregistrering, kan alltid reises mot den som står som
innehaver i designregistret, og meldinger som Patentstyret skal gi designhaveren, kan alltid
sendes til denne.
Er en designrett overdratt til en annen, skal dette innføres i designregistret og kunngjøres
hvis en av partene ber om det. Hvis enkelte av designene i en samregistrering etter § 15 er
overdratt, kan overdragelsen bare innføres i designregistret og kunngjøres hvis designhaveren
krever deling av registreringen. For slik deling skal det betales fastsatt avgift.
Utlegg i designretten skal innføres i designregistret og kunngjøres etter melding fra
namsmyndighetene.
Frivillig overdragelse av en designregistrering eller utstedelse av lisens som er blitt
innmeldt til registrering, går i kollisjonstilfelle foran overdragelse eller utstedelse av lisens
som ikke er eller først senere blir innmeldt til registrering, dersom vedkommende
rettighetshaver ved innmeldelsen var i god tro.
Kapittel 10. Internasjonal designregistrering
0 Endret ved lov 23 jan 2015 nr. 4 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 494), se dens VII.
§ 55. Definisjoner
Med en internasjonal designregistrering forstås en registrering av design som er foretatt
av Det internasjonale byrået ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett
(WIPO) på grunnlag av Genèveavtalen 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten 6. november
1925 om internasjonal registrering av design.
Patentstyret er registreringsmyndighet i Norge i saker om internasjonal
designregistrering.
Ikr. 17 juni 2010, se § 62.
§ 56. Søknad om internasjonal designregistrering
Den som er norsk statsborger eller er bosatt eller driver virksomhet i Norge, kan søke om
internasjonal registrering av design ved å innlevere søknad om det til Patentstyret eller Det
internasjonale byrået.
Søknaden skal oppfylle de kravene som er fastsatt i Genèveavtalen.
Når en søknad om internasjonal designregistrering er innlevert til Patentstyret, skal
Patentstyret oversende søknaden til Det internasjonale byrået innen fristen som er fastsatt ved
forskrift. For slik oversendelse skal det betales fastsatt avgift.
Ikr. 17 juni 2010, se § 62.
§ 57. Krav om at en internasjonal designregistrering skal ha virkning i Norge
Når Patentstyret får melding fra Det internasjonale byrået med krav fra innehaveren om
at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge, skal Patentstyret undersøke om
registreringen gjelder en design som nevnt i § 2 nr. 1, og om vilkårene i § 7 første ledd er
oppfylt.
Er vilkårene ikke oppfylt, skal Patentstyret helt eller delvis avslå å gi den internasjonale
registreringen virkning i Norge. Avslag må meldes til Det internasjonale byrået innen fristen
som er fastsatt ved forskrift.
Ved avslag kan innehaveren av den internasjonale registreringen på de vilkårene som er
fastsatt ved forskrift, kreve at Patentstyret foretar en fornyet vurdering av spørsmålet om den
internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge.
Er vilkårene oppfylt, skal Patentstyret innføre den internasjonale registreringen i
designregistret og kunngjøre at den har virkning i Norge.
For Patentstyrets behandling av krav om at en internasjonal registrering skal ha virkning i
Norge, gjelder §§ 19 og 50 tilsvarende. Hvis den internasjonale designhaveren har påberopt
prioritet, gjelder § 16.
Ikr. 17 juni 2010, se § 62.
Kapittel 11. Sluttbestemmelser
0 Endret ved lov 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244).
§ 58. Virkningene av en internasjonal designregistrering
En innføring i designregistret om at en internasjonal registrering har virkning i Norge, har
samme virkning som om designen var registrert her i landet. Innføringen har virkning fra den
dagen registreringen ved Det internasjonale byrået anses for å ha skjedd.
Frem til den internasjonale registreringen er innført i designregistret og kunngjort etter §
57 fjerde ledd, har registreringen samme virkning som en søknad om designregistrering i
Norge. Utnytter noen designen uten samtykke fra den internasjonale designhaveren, og skjer
utnyttelsen etter at den internasjonale registreringen er kunngjort av Det internasjonale
byrået, gjelder § 39 a, § 40 første til tredje og femte ledd og §§ 41, 41 a og 41 b tilsvarende
hvis registreringen senere blir innført i designregistret. Foreldelsesfristen for krav etter dette
leddet begynner ikke å løpe før registreringen er innført i designregistret.
Innføringen kan fornyes etter bestemmelsene i Genèveavtalen. Når Patentstyret får
melding fra Det internasjonale byrået om fornyelse av en internasjonal registrering, skal dette
innføres i designregistret og kunngjøres.
En innføring i designregistret om at en internasjonal registrering har virkning i Norge,
kan oppheves, kjennes ugyldig, overføres eller slettes etter bestemmelsene i kapittel 5.
Oppheving etter § 33 må skje innen fristen som er fastsatt ved forskrift.
Ikr. 17 juni 2010, se § 62.
0 Endret ved lov 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).
§ 59. Virkningen av at en internasjonal designregistrering opphører
Hvis en internasjonal registrering helt eller delvis opphører å gjelde, opphører samtidig
dens virkning i Norge i samme utstrekning. Dette skal innføres i designregistret og
kunngjøres.
Ikr. 17 juni 2010, se § 62.
§ 60. Oppheving av mønsterloven og terminologiske endringer i andre lover
- - -
§ 61. Andre lovendringer
- - -
§ 62. Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelsene til forskjellig tid.
Designloven gjelder også for design som er registrert eller søkt registrert før loven trådte
1
i kraft, med de unntakene som følger av paragrafen her.
For søknader som er innlevert før loven trådte i kraft, gjelder de tidligere bestemmelsene
om innholdet i søknader, saksbehandling, innsyn, klage og domstolprøving av
klageavgjørelser.
Bestemmelsene i §§ 4 og 8 gjelder ikke for design som er registrert eller søkt registrert
før loven trådte i kraft. Overprøving for Patentstyret eller domstolene av en registrering som
er gjort på grunnlag av de tidligere bestemmelsene, skjer på grunnlag av disse
bestemmelsene.
Hvis noen før loven trådte i kraft utnyttet en design på en måte som ikke krevde
samtykke fra designhaveren etter de tidligere bestemmelsene, men som krever slikt samtykke
etter loven her, kan vedkommende fortsette utnyttelsen uten hinder av de nye
bestemmelsene. Samme rett har den som hadde gjort vesentlige forberedelser til å utnytte
designen.
1 Fra 1 mai 2003 iflg. res. 4 apr 2003 nr. 417, bortsett fra kapittel 10 om internasjonal
designregistrering. Iflg. res. 14 mai 2004 nr. 748 skal kapittel 10 gjelde fra samme tid som
Genèveavtalen 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten 6. november 1925 om internasjonal registrering
av design trer ikr. for Norge. Ved res. 9 apr 2010 nr. 497 er kapittel 10 satt ikr. 17 juni 2010.